Norsk antropologisk forenings årskonferanse 2009

 

 

:: Hjem
:: Tema
:: Program
:: Plenumsforelesere
:: Arbeidsgrupper
:: Pubsesjon
:: Påmelding
:: Overnatting
:: Bespisning
:: Kontakt

 

 

 


Maktens nedslagsfelt: Materialitet og Økonomi (1 og 6)

Arrangører: Christian Sørhaug, Kulturhistorisk Museum, UiO og Astrid Stensrud, Sosialantropologisk institutt, UiO ( christian.sorhaug@khm.uio.no eller astrid.stensrud@sai.uio.no )

I økonomiske og materielle prosesser ser vi hvordan makt utspilles. Økonomi er nedfelt i sosiale relasjoner (Polanyi 1944), og disse relasjonene vil alltid være preget av former for makt. Maktens nedslagsfelt kan studeres gjennom materielle objekter, penger, varer, gaveutveksling o.l.
Flere har påpekt at studiet av symboler og representasjon har dominert moderne antropologisk teori, der kultur blir sett som løsrevet fra den materielle verden (Strathern 1990; Ingold 2000; Miller 2005). I arbeidsgruppen ønsker vi å diskutere former for makt slik de konkretiseres og formuleres gjennom det materielle.
Materialitet kan diskuteres i forhold til forbruk og artefakter; bytterelasjoner og transaksjoner; produksjonsforhold og Marx’ fetisjeringsbegrep. Produksjon, forbruk og bytte inngår i hverdagslige praksiser i hushold, landsby, by og marked. I undersøkelser av materielle praksiser kan vi studere maktens transformasjoner. Graeber (2001) foreslår en materialisme som ser samfunnet oppstått fra kreativ handling, men hvor denne kreative handlingen aldri kan atskilles fra dets konkrete, materielle medium.
Vi er ute etter problemstillinger som tar utgangspunkt i materialitet for å forstå maktens nedslagsfelt. Spørsmål som kan være fruktbare å stille er hvordan verdi, ønsker, begjær, mening, moralitet og åndelighet kan bidra til økt forståelse av materielle prosesser og maktens metamorfoser


Program

LØRDAG
14.00-14.15: Introduksjon
14.15-14.45: Astrid Stensrud: Mais og miniatyrer: forhandling av verdier i Andes
14.45-15.15: Tommy Ose: Faith and Money - Consumption and identity in a religious community
15.15-15.45: Else Nygård: Klasse og kjønn som gjensidig integrerende identifikasjonsprosesser

Pause

16.00-16.30: Karin Ekström: ”…new lingerie and an Audi 100 will do the trick…”
16.30-17.00: Hedvig Bergem: Rettferdig handel - om å shoppe seg ut av verdens problemer
17.00-17.30: Bodil Juul: Når landområder i  fattige land kjøpes opp av borgere i rikere land; -Vår tids vei til utvikling? Eller vår tids kolonisering?

SØNDAG
10.00-10.30: Christian Sørhaug: Forbrukets sosiale karakter
10.30-11.00: Olaug Andreassen: Bare ting? Spørsmål om forholdet mellom antropologer og etnografiske samlinger

Pause

11.15-11.45: Tone Sommerfelt: Melk, materialitet og sosialitet i Vest-Afrika
11.45-12.15: Oppsummering



Astrid Stensrud
Mais og miniatyrer: forhandling av verdier i Andes
I byen Cusco i det peruanske Andes, forhandles materielle og moralske verdier i gjensidige relasjoner mellom ulike agenter; mennesker, landskap/steder og ting. I Andes er steder i landskapet potensielle kilder til velstand, og folk gir mat og drikke til jorda og fjellene for å få bedre økonomi. På en rituell lekeplass under en mektig fjellherre, bygger folk miniatyrhus, og de kjøper miniatyrbiler og andre gjenstander med lekepenger. Jeg vil drøfte hvordan miniatyrene kan være virtuelle og reelle på en gang, og hvordan ønsker/begjær kan få kraft og bli virkeliggjort gjennom leken/imitasjonen. Med utgangspunkt i feiringen av et kors, vil jeg se nærmere på hvordan korset har agens og hvordan mais, som henger på korset, er penger og/eller en kilde til penger. Istedenfor å si at folk forholder seg til korset som om det var en person, sier jeg at det er en person i disse relasjonene, og maisen er penger. Hvordan kan vi forstå at ting/person kan være begge deler samtidig? Hvordan kan vi forstå at korsets agens og miniatyrenes kraft har reelle økonomiske konsekvenser i folks liv? Selv om mening står sentralt, argumenter jeg for at kors, mais og miniatyrer ikke bør analyseres som symbolske representasjoner, men som noe konkret.


Tommy Ose

Faith and Money - Consumption and identity in a religious community
How do Christian middle-class Americans construct and communicate different aspects of identity through consumption within larger social and cultural discourses of religion, national history and material culture. Expanding on my previous work on social aspects of consumption, I am now developing a PhD. project where I will seek to investigate how Christian middle-class Americans construct and communicate different aspects of their identity through consumption. Based in one particular Church community, I aim to uncover the micro-macro dialectics between individual social practices of consumption and larger social value systems using a theoretical framework centered on social structure, thought, and individual action (Parsons 1977, Bourdieu 1977, 1990, Giddens 1984). How uniform patterns of consumption are reflected in the individual construction of identity are of a particular interest as social and cultural institutions in the US promote individualism, freedom and independence – thus sustaining a “collective” individualism that some claim is highly conformist (Tocqueville 2003, Riesman 1950, Potter 1959, Mead 1976). Studying the dynamics within the discourses of consumption, identity and religion in the US, another perspective of concern is how desire for affluence is linked with an economic rationalism strongly influenced by Protestantism (Weber 2002, Giddens 1997).


Else Nygård

Klasse og kjønn som gjensidig integrerende identifikasjonsprosesser
Ungdomskoleelever foretar ulike utdanningsvalg ut fra kulturelle, moralske og økonomiske interesser relatert til en livsstil de og foreldrene vil ha. Ungdomskolenes undervisning deles opp i teoretiske og praktiske fag og kan skape en klasse og kjønnsinndeling som opprettholder ulikheter og maktstrukturer ifølge Gullestad (1989:45). Uttrykk for forbruksmønstre og smak kan være differensieringskriterium og skape avstand og iscenesette klasse og kjønnsforskjeller (Faber Thidemann, 2008:235). Skolekunnskap/utdanningsgrader, klær og gjenstander kan uttrykke den moderne smak elevene vil tilhøre (Bourdieu, 1995). Ortner viser i novellen Generation X og filmen Slacker hvordan ungdom utrykker motstand og endring i økonomiske forbrukspraksiser og skaper seg sitt meningsfulle rom for fremtiden (2006:15-16, 1998:433). Klasse har vært et ikke tema i Norge som gjøres om til et spørsmål om smak og behag (Gullestad, 1985; 1989: 118-119,Thiedemann Faber, 2008). Problemstilling: Hvordan utrykker ungdomskoleelever tilhørighet til klasse og kjønn i dagens samfunn? Hvordan påvirker sosioøkonomiske klasseforhold og skolestrukturer ungdomskoleelevers livsstil, klesstil, shoppingpraksiser og mobil/internettbruk? Jeg sammenligner ungdomskoleelever fra to nabokommuner med ulik kommuneøkonomi, sted/ by utvikling og klassebakgrunn. Bourdieus teori om distinksjonsarbeid(2005, forord) benyttes for å studere doxiske uttrykk for valg av klær og mobil m.m. Butler og Skeggs teori vil studere hvordan klasse blir utført og danner seg selv (Faber Thiedemann, 2008:235,180). Foretar norske ungdomskoleelever ”klassereiser” oppover (”de suksessfulle”) og nedover (”slackers”)(Ortner, 2003; 2006)?  Kan klassereise relateres til konsument og produsent-identiteter ( Faber Thiedemann, 2008)?


Karin Ekström

“…new lingerie and an Audi 100 will do the trick…”
In the urban Spanish context where I carried out field work 2005-2007, a previous working class suburb now integrated in the city and in the process of gentrification, this quote represents “the cutting edge” in a changing gender order. Underneath my informant´s advice to her newly divorced friend on how to find a new partner lies a statement of autonomy. (The possibility of) consumption is the key to autonomy (i e power?) and to partnership. Caring talents may be losing their status as the paradigmatic signifier of femininity. Ethnicity (and class) has to be added to the analyses to grasp the new geographies of care. My informant exchanged her Spanish domestic help for a Polish one. Poles who carry a negative stigma in the public sphere are positively stigmatized “in private”.
My informant is the new globalized world order personified – her career brings her around the globe, while two Polish women help take care of her home. She does not cook. At home she is restless – yet her home is pure perfection – characterized by aesthetics and time-saving functionality. She embodies the concept of the “modern” woman in contemporary, urban Spain, where care is increasingly externalized, separated from the intimate sphere and thus commodified. Care in itself has become a consumable product, but also makes possible other types of consumption. In the same conversation my informants discuss the prices of salon hair removal and of cleaning assistance.
This paper aims to examine how the concept of care is about to carry new meanings, embedded in a “regime of consumption”. Is care losing its cultural value and receiving an economic one? Has feminist discourse been “depoliticized” and “materialized” (in double sense) in forms that fit a neoliberal economic order? And is it therefore gaining ground in “the new Spain”? Is it about to alter power relations and the gender order or does it constitute somewhat of a backlash? What is becoming the new signifier of femininity in “modern” urban Spain?


Hedvig Bergem

Rettferdig handel - om å shoppe seg ut av verdens problemer
På hvilke måte kan varene som inngår i Fair Trade fortelle oss noe om hegemoniske forestillinger om ’Markedet’? Og hvordan opprettholder merkeordningene i såkalt rettferdig handel former for temporal segregering mellom forbrukere i nord og produsenter i utviklingsland? Med utgangspunkt i perspektiver fra økonomisk antropologi analyserte jeg i min masteroppgave Fair Trade som et fenomen i skjæringspunktet mellom markedsøkonomi og solidaritet, og det ble dessuten et slags prisme for å forstå politiske og økonomiske endringer ”in the making.” I oppgaven argumenteres det for at Fair Trade på en rekke områder fremstår som et multivokalt fenomen, hvor det er mange stemmer, en rekke ulike tilnærminger og således ingen konsensus. Feltet fremstår som preget av to rådende diskurser, en ”Markedsdiskurs” og en ”Rettferdighetsdiskurs,” som tilnærmer seg fenomenet fra diametralt ulike ideologiske utgangspunkt, med klare politiske konnotasjoner. Makten til å definere ’virkeligheten’ blir dermed av avgjørende betydning for alle involverte aktører i denne handelstransaksjonen. Løsningene på omfattende økonomiske utfordringer i verdenshandelen lanserer i Fair Trade som konkrete, pragmatiske og apolitiske, og hvor maktaspektet fremstår som et ureflektert felt. Varene som du og jeg kjøper i butikken med ekstra god samvittighet, både konkretiserer og formulerer viktige fortellinger om makteffekter i den internasjonale varehandelen.


Bodil Juul

Når landområder i  fattige land kjøpes opp av borgere i rikere land;
-Vår tids vei til utvikling? Eller vår tids kolonisering?
Zanzibar og Bali er to blant mange populære turistmål, der en stor andel av strandeiendommene og hotellene eies og drives av utlendinger. Resultatet er at en vesentlig del av inntektene fra turismen her tilkommer andre enn lokalbefolk. Saudi Arabia, Japan, Kina, India, Korea, og Egypt er seks land blant mange land som har begynt med offshore jordbruk i blant annet Sudan, Cambodsja, Ukraina, Uganda, Brasil og Khazakstan. Istedet for å importere jordbruksvarer derfra, kjøper de det aktuelle landområdet, driver jordbruket selv, og sender avlingene hjem. Et fenomen som har vært sterkt tiltagende i kjølvannet av finanskrisen og den dertil hørende usikkerhet omkring mattilgang. Det er to varianter av et fenomen som er blitt kalt ”landgrabbing” – en betegnelse med noe negative assosiasjoner. På den annen side understreker flere av de involverte aktører utviklingsmulighetene en slik handel med landområder bærer i seg. Og regjeringene i Suda, Ukraina og Khazakstan er i full gang med å endre landets lover for å tiltrekke de utenlandske oppkjøpere. Jeg vil her utdype omfanget av fenomenet og reflektere rundt hvilke ulike konsekvenser de ulike lag av involverte aktører vektlegger. Samt invitere til diskusjon rundt hvilke maktrelasjoner og makttransformasjoner fenomenet kan tenkes å føre med seg.


Christian Sørhaug

Forbrukets sosiale karakter
Blant de relativt isolerte Waraoindianerne som holder til i Orinocodeltaet, Venezuela finner vi at folk engasjerer seg stadig mer med industrialisert produserte varer og de omkringliggende Venezuelanske storbyene. Waraoene har naturalhusholdning med lite innslag av penger. Pengene blir ervervet enten gjennom myndighetenes velferdsprogram, tigging, arbeid, salg av jaktbytter, trehoggs eller andre gjenstander fra deres naturalhusholdning. Noe blir brukt på matvarer, men hovedvekten ligger på gjenstander som ikke har mye med deres livsgrunnlag. Kassettspillere og TVer drevet av bensinaggregater pumper salsa musikk og asiatiske kampsportfilmer over landsbyen. Samtidig foregår landsbylivet i sin sedvanlige rytme, med damene som lager hengekøyer av palmefibre, menn som bygger kanoer, kvinner i menstruasjonshusene osv.
Ofte blir industrialiserte varer oppfattet som endringskatalysatorer for modernitetsspøkelse. Her vil jeg argumentere for at det ikke finnes noe iboende ”moderne” i masseproduserte artefakter. Istedenfor opptrer masseproduserte gjenstander langsmed lokalt produserte gjenstander. Det er en samtidighet av fenomener.
Jeg vil arbeide med to argumenter:

  • Waraoenes ønske om å engasjere seg med kassettspillere og TV har en sosial komponent.
  • I den etniske spenningen og maktasymmetrien mellom den Venezuelanske befolkningen og Waraoene finnes det et ønske om å tilegne seg industrialiserte artefakter for fremheve seg som likeverdig.

Paperet knytter an til min avhandlings hovedtese som omhandler forbrukets sosiale karakter.


Olaug Andreassen

Bare ting? Spørsmål om forholdet mellom antropologer og etnografiske samlinger.
Fra fagets morgen har antropologer, som misjonærer, sjøfolk og andre utenlandsfarere, ofte tatt med seg gjenstander hjem som turistsuvenir, jakttrofé, personlig fetisj eller videreformidlet de til museum. Museer har bokstavelig talt bygget seg opp på grunnlag av innsamlede (herunder kjøpte, stjålne og donerte) gjenstander og deres tiltrekningskraft på mennesker.  Å begjære ting og ta på ting kan virke som et menneskelig urinstinkt som også gjelder antropologer. Men hva skjer med forholdet mellom ting og folk, i dette tilfellet antropologer, når gjenstandene havner på museum og med tiden blir adskilt fra sine innsamlere og historiske kontekst? Hvordan forholder dagens antropologer seg til etnografiske gjenstander? Og, ikke minst, hvordan skal vi forholde oss til etnografiske samlinger som vi ikke umiddelbart føler noe forhold til? 


Tone Sommerfelt

Melk, materialitet og sosialitet i Vest-Afrika.
Såkalt “melkeslektskap” har vært viet mye oppmerksomhet i studier av Berbere og Arabere i Nord-Afrika og Midtøsten. Fokuset har ligget på “melkeslektskap” som et hinder for ekteskap. Dette har avstedkommet diskusjoner av antatte folke-teorier om melk og kropp i disse samfunnene, men også diskusjoner av hvordan melk (og bruken av ammer) ble/har blitt brukt som individuelle maktstrategier. En helt annen (og klassisk) del av litteraturen om melk knytter seg til Afrikansk etnografi der melk fremheves som et kjernesymbol, eller idiom, på morsslekt eller morsgrupperinger. Disse to ulike tilnærmingene danner et teoretisk bakteppe for dette innlegget. Jeg spør hvordan materialitet og sosialitet i tilknytning til melk bør forstås, og utforsker hvordan typer av sosiale relasjoner blant etniske Wolof i Vest-Afrika er knyttet til materielle egenskaper ved flyten av brystmelk. Melk bør ikke reduseres til uttrykk, eller refleksjoner, av sosial struktur, ei heller til et strategisk verktøy for individuell handling. Jeg argumenterer for at mennesker forbindes gjennom melk i konkret forstand. Moralitet knyttet til synspunkter blant Wolof på hva som utgjør ideelle, passende og upassende ekteskapspartnere blir forståelig i et slikt lys.

 


 

 





naf2009.uib.no
Updated 21 April, 2009

Norsk antropologisk forening