Norsk antropologisk forenings årskonferanse 2009

 

 

:: Hjem
:: Tema
:: Program
:: Plenumsforelesere
:: Arbeidsgrupper
:: Pubsesjon
:: Påmelding
:: Overnatting
:: Bespisning
:: Kontakt

 

 

 


Statens utfordringer: Makt, suverenitet og dagligliv (2 og 7)

Arrangører: Eldar Bråten og Hege Toje, Inst. for sosialantropologi, UiB ( eldar.braten@sosantr.uib.no eller hege.toje@sosantr.uib.no )

Arbeidsgruppa inviterer bidrag som belyser statens karakter i dagens globale virkelighet. Det hevdes ofte at den moderne staten er i ferd med å miste sin en gang så overlegne regulerende kraft. Statens maktmonopol ser ut til å svekkes, og den territorielle hierarkiske orden som er karakteristisk for staten, og i særlig grad nasjonalstaten, utfordres både innenfra og utenfra. Dens kontroll, legitimitet og suverenitet utfordres av nettverk og prosjekter med mulig transformativ kraft – overnasjonale sammenslutninger, multinasjonale selskaper, frivillige organisasjoner, mafianettverk, religiøse bevegelser, etnisk revitalisering, separatisme, korrupsjon, skyggeøkonomier osv.
En etnografisk informert forståelse av slike tema vil gjerne utfordre forestillingen om staten som en enhetlig, helhetlig, allestedsnærværende institusjonell realitet innen sitt territorium og framheve den globale variasjonen i statsformer. Antropologer har gjerne også en særlig interesse for statens mikronivå – statsprosessenes karakter og effekter i menneskers dagligliv, men også de erfaringer som formes i sosiale rom som unnslipper statens regulerende kraft. Slike rom (alt fra mafiøs økonomi via urørbare religiøse arenaer til hekseripraksis) kan produsere potente utfordringer av staten innenfra og nedenfra, og man kan se for seg kraftfulle koblinger mellom indre motstand og transnasjonale nettverk og prosjekter. Formuleringen "statens utfordringer" inviterer også til kritisk refleksjon rundt selve statsbegrepet, med henblikk på dets styrker og tilkortkommenheter.  
Arbeidsgruppa inviterer casestudier som illustrerer hvordan stater i dagens verden utfordres av indre og ytre krefter og/eller hvordan slike utfordringer håndteres.


Program

LØRDAG 14.30-17.30
14.10-14.30: Longva, Anh Nga: ”Den svake stat”: et produkt av dagens globalisering eller en gammel (og glemt) problemstilling?
14.30-14.50: Gulbrandsen, Ørnulf: En komparativ tilnærming til statens dominans, legitimering og utfordringer i to samfunnskontekster – Bangwaketse (Botswana) og (Sardinia) Italia.
14.50-15.10: Sissener, Tone: Den suverene stats begrensninger. En case studie fra Bangladesh.
15.10-15.30: Bråten, Eldar: Desentralisering, revitalisering og motstand i Yogyakartaprovinsen, Indonesia.

15.30-15.45: Pause

15.45-16.05: Smedal, Olaf H.: Makt, motstand og motstandskritikk: En case fra dagens Indonesia
16.05-16.25: Toje, Hege: Statlig fruktbarhet.
16.25-16.45: Widmark, Charlotta: Idealisering av andinska kulturella praktiker – reflektioner kring det bolivianska samhällets avkolonisering inom och utanför statens ramar
16.45-17.05: Foss, Espen Marius: Restorative justice som sosial bevegelse.
17.05-17.25: Leidi, Johan: Klimatkrisen och statens maktutövande



SØNDAG 09.15-12.15
09.15-09.35: Fagerlid, Cicilie: Parisisk slampoesi – et republikansk rom for motstand?
09.35-09.55: Ånestad, Siv Elin: Politikk i dagliglivet: Skyver den nye staten ansvaret for regulering over på forbrukerne, og ønsker forbrukerne dette ansvaret? Dyrevelferd som case.
09.55-10.15: Kugelberg, Clarissa: En kvinnoförenings betydelse, eldsjälars sociala kapital och en kommuns politik
10.15-10.35: Hasselström, Anna: Giving voice to the social

10.35-10.50: Pause

10.50-11.10: Persson-Fischier, Ulrika: På insidan av det internationella samfundet: Föreställningar om ”Norr” och om hur antropologisk kunskapsproduktion reproducerar internationella aktörers politiska agendor
11.10-11.30: Abdallah, Laila: Two strange “bedfellows” with vested interests; exploring power relations between Gender Advisors and Economists within the OECD
11.30-11.50: Rydningen, Even Nord: Kryssende lojaliteter, konkurrerende autoriteter
11.50-12.10: Skedsmo, Pål Wilter: Lokale, kvasi-lokale og transnasjonale utfordrere til den armenske statens miljøpolitikk




Longva, Anh Nga
”Den svake stat”: et produkt av dagens globalisering eller en gammel (og glemt) problemstilling?
Mye av de siste 20 årenes litteratur om stat retter fokus mot statlig denasjonalisering og deterritorialisering, tap av statlig kontroll og suverenitet, og mot staten som et produkt av ”imagination”. Det blir påpekt at staten er truet både ovenfra (av multinasjonale selskaper, transnasjonale NGO’er, internasjonale organisasjoner), og nedenfra (av ymse minoriteters etnopolitiske virksomhet). I litteraturen blir dette fremstilt som nye utfordringer, knyttet til den pågående intense og omfattende globalisering. Analysene setter dagens svake (nasjonal)stat implisitt eller eksplisitt opp mot situasjonen før 70-tallet, da staten var organisatorisk sterk, økonomisk selvstendig, og politisk suveren.
Selv om det er lite tvil om at dagens stater står overfor en rekke nye problemer, argumenterer jeg for at denne oppfattningen av utfordringene lett kan bli både etnosentrisk og ahistorisk. Utfordringene som de tradisjonelt sterke stater står overfor i dag har rammet staten i store deler av den såkalte 3. verden gjennom mesteparten av det 20. århundre og helt fram til i dag. Slike utfordringer tar forskjellige former: utad, som arven etter kolonialisme og/eller kampen mot vestlig dominans; innad er hovedutfordringen en sosial organisasjon basert på det Geertz kaller primordiale tilknytninger. Med relativt få unntak har den sterke, selvstendige og suverene stat vært en myte, og svekkelsen av staten er ingen nytt fenomen. Det som er nytt er at problemene som hittil har rammet stater i periferien i kjølvannet av globalisering begynner å ramme stater i sentrum. Argumentasjonen i dette innlegget bygger på etnografisk og historisk materiale fra Libanon og Syria.

Gulbrandsen, Ørnulf
En komparativ tilnærming til statens dominans, legitimering og utfordringer i to samfunnskontekster – Bangwaketse (Botswana) og (Sardinia) Italia
I dette innlegget forsøker jeg å bidra til å realisere Chat-prosjektets ambisjon om å forstå ”problems of state control and legitimacy under contemporary conditions” gjennom en komparativ tilnærming. Ut fra premisset at enhver statsformasjon må forstås ut fra hvordan de er forankret historisk, kulturelt og politisk i sine respektive samfunnsmessige kontekster, reises spørsmålet om hvordan spesifikke, empiriske sett høyst variable kulturelle kontekster for politisk handling betinger formasjon av maktrelasjoner. Med utgangspunkt i Foucaults begrep om staten som ”omni-potent” og ”super-structural” illustrerer jeg hvordan staten i de to samfunnskontekster etablerer legitimitet og utøver dominans ved å tilegne seg kontroll over eksisterende maktstrukturer. Sentralt i innlegget er spørsmålet om hvordan disse statsprosessene skaper og forsterker samfunnsmessige kontradiksjoner som i sin tur utfordrer statens legitimitet og ”omni-potens”. Spørsmålet er videre i hvilken grad slike kontradiksjoner i forholdet mellom det ”statlige” og den samfunnsmessige kontekst forsterkes eller svekkes under innflytelse av eksterne faktorer – og endelig hvordan staten så møter slike utfordringer.


Tone Sissener

Den suverene stats begrensninger. En case studie fra Bangladesh
Som tittelen antyder vil jeg i mitt innlegg diskutere et mulig paradoks: den suverene stats begrensinger. Selv om ideen om statens maktmonopol vel alltid har vært utfordret i antropologiske studier, bruker også antropologer stadig ord som “svekket” når de snakker om statens regulerende kraft i dagens verden. Spørsmålet blir da hvilke forutsetninger som legges til grunn for den suverene stats maktutøvelse. Britisk kolonihistorie i Sør-Asia viser en suveren britisk statsmakt til tross for begrenset sosial innflytelse. Politisk kontrollerte britene direkte eller indirekte det indiske subkontinent ved hjelp av en effektiv administrasjon, mens sosialt liv i det store og hele forble utenfor britisk kontroll. Med utgangspunkt i teorier om makt, stat og sosial kontroll slik disse er beskrevet av Max Weber og Michel Foucault vil jeg diskutere statens maktgrunnlag i dagens Bangladesh. Ved hjelp av empiriske eksempler ønsker jeg å belyse statens mangfoldige karakter både som en vedvarende politisk makt, og som en blant flere “voktere” av sosialt liv.


Bråten, Eldar

Desentralisering, revitalisering og motstand i Yogyakartaprovinsen, Indonesia
Indonesia har siden Suhartos fall (1998) gjennomgått en desentralisering av staten som har styrket lokalnivået økonomisk og politisk. Makt er overført, ikke til provins- men kommunenivået, noe som utfordrer tradisjonelle maktstrukturer forankret i kontroll over guvernørposisjonen. Sultanfamilien i Yogyakarta på Sentral-Java har hatt hevd på denne posisjonen i kraft av sin historiske rolle i frigjøringskampen, men er nå forventet å konkurrere om embetet i frie demokratiske valg, samt overgi reell myndighet til lavere nivåer av staten. Gjennom allianser med lokale eliter har Sultanen derimot maktet å holde på guvernørposisjonen samt at han forsøker å få kodifisert sultanfamiliens privilegier gjennom konstitusjonell særstatus for Yogyakarta innen den indonesiske republikken. Så langt har sentralstaten trenert behandlingen av dette kravet.
Denne tautrekkingen mellom Jakarta og Yogyakarta har nylig tatt en vending som illustrerer Sultanens problematiske posisjon mellom ulike statsnivåer og legitimitetsregimer: Han har nå også valgt å søke kontroll over sentralstaten som sådan gjennom å stille som kandidat i det pågående presidentvalget i Indonesia. Som Sultan er hans legitimitet forankret i aristokratiets vitale rolle som formidlere av spirituell kraft i det lokale kosmologiske landskapet. Som guvernør og særlig som presidentkandidat innenfor rammene av den nye demokratiske og desentraliserte staten må han derimot bygge legitimitet på helt andre måter, og på sentrale punkt står disse prosjektene i motsetning til hverandre. Sultanen står på et vis i fare for å tape ”riket” hvis han vinner ”staten” og omvendt, og innlegget drøfter de paradoksene som vokser fram i dette spenningsfeltet.

Smedal, Olaf H.
Makt, motstand og motstandskritikk: En case fra dagens Indonesia
Etter Suharto-regimets fall for ti år siden ble den indonesiske staten dramatisk desentralisert: Politisk og økonomisk har nå det administrative nivået under provinsnivået ("kabupaten" eller "distrikt", tidligere "regentur") utstrakt autonomi, og mange avgjørelser tas på kommunenivå. Innlegget er basert på feltundersøkelser blant lom-folket på øya Bangka i 2007; en gjenvisitt 25 år etter mitt første feltarbeid. Lom-folkets tidligere økonomiske tilpasning som svedjebrukere er nå supplert med to alternativer: småskala gruvedrift og storstilt, kapitalintensiv plantasjedrift. Blant lomene er det delte meninger om hvilket av de to (eller tre, når svedjebruk tas med) alternativene som tjener dem best. Den nevnte desentraliseringen innebærer at lokalbefolkninger kan mobiliseres til motstand mot relevante avgjørelser som dermed blokkeres.
Innlegget vil (1) drøfte sentrale argumenter for og mot de ulike alternativene, (2) vurdere deres sannsynlige økologiske og sosiale virkninger og (3) konkludere hvilket av dem som trolig gir de beste forutsetninger for lomenes fortsatte overlevelse på lang sikt. Dermed åpnes det for (4) en diskusjon om antropologens rolle: Når er det rimelig å stille seg kritisk til folkelig motstand?

Toje, Hege
Statlig fruktbarhet

”Den demografiske krisen”, sa den russiske president Vladimir Putin i en tale til nasjonen i mai 2006, ”er vårt lands mest presserende problem”. I 2002 var gjennomsnittelig levealder for menn sunket til 59 år, mens den var 72 år for kvinner. I kombinasjon med lave fødselstall produseres det som omtales som en demografisk krise. Innlegget tar utgangpunkt i to ulike kriser – den demografiske krisen og politikken som utvikles i kjølvannet av denne, og en historie om en livskrise om barnløshet for et ektepar i en bosetting i det sørlige Russland. Innlegget er inspirert av G. Agambens argument om at politiseringen av ”bare life” er selve knutepunktet for suveren maktutøvelse. Men i stedet for å ta utgangspunkt i utslettelsen, hviler fokuset på politiseringen av livets begynnelse. Gjennom et fokus på praksiser og erfaringer rundt fruktbarhet og barnefødsler ønsker jeg å se nærmere på hvordan de influeres av ulike maktrelasjoner, og bidrar til å forme maktrelasjoner. I historien om barnløshet avtegner det seg ulike maktfelt som virker på og rundt fertilitet: Den russiske stat, den ortodokse kirke, og lokale healere.

Widmark, Charlotta
Idealisering av andinska kulturella praktiker – reflektioner kring det bolivianska samhällets avkolonisering inom och utanför statens ramar
De häftiga sociala protester som skakade Bolivia i början på 2000-talet satte igång en process av omstrukturering av den bolivianska staten med syfte att skapa en mer folkrörelsestyrd, avkoloniserad stat. Omstruktureringsprocessen sker både inom och utanför det administrativa systemet. Syftet med detta ’paper’ är att diskutera maktförskjutningar i det bolivianska samhället med utgångspunkt i föreställningar om andinsk kultur exemplifierat av idéer om genus och jämställdhet.
I min studie undersöker jag hur, i första hand, kvinnliga politiska subjekt i Bolivia formas inom lokalt konfigurerade system uppbyggda av skillnader baserade på klass, genus och etnicitet. För kvinnor inom de bolivianska folkrörelserna har utvecklingen gått från att arbeta utanför det administrativa systemet via t ex fackföreningsrörelser och småskaliga utvecklingsorganisationer (ofta mot den institutionaliserade feminismens syn på jämställdhetssituationen för de andinska folken), till att bli en del av det politiska etablissemanget. Med avkoloniseringen av det bolivianska samhället som ledstjärna sker en idealisering av andinska antropologiska begrepp och modeller på många ställen, inte minst inom ramen för regeringens jämställdhetspolitik. Förändringsprocessen är ojämn. Trots att regeringen använder den andinska komplementära synen på jämställdhet och flera kvinnor med ursprungsfolksbakgrund blivit folkvalda ser de sig oftast tvungna att förlägga jämställdhetsarbetet utanför parlamentet.


Foss, Espen Marius
Restorative justice som sosial bevegelse
I paperet vil jeg diskutere ulike former for konflikthåndtering i det fler­kulturelle Norge. En bærebjelke for den moderne rettsstatens suverenitet er at en forbrytelse mellom sivile parter omdannes til å bli et forhold mellom lovbryter og stat. Samtidig har det i det siden 70-/80-tallet vokst fram en opposisjonell ideologi og praksis for konflikthåndtering under samle­betegnelsen restorative justice (RJ). Som motideologi til strafferetts­hegemoniet står RJ for en type deregulering hvor det er konfliktpartene selv, inklusive deres lokale nettverk av støtte og kontroll, som mobiliseres til å håndtere, gjenopprette og – om mulig – transformere konflikten til et kvalitativt nytt mønster for samhandling og integrasjon. 
Jeg har studert ulike case av RJ i Norge som på forskjellige måter tangerer strafferetten; Konfliktrådet, Gatemegling, en moské, og en ungdomsorganisasjon. Her melder det seg flere spørsmål: Hvorvidt evner RJ som sosial bevegelse å skape sosiale rom som unnslipper statlig kontroll til fordel for lokal selvregulering? Hvordan søker staten å kontrollere de selv­regulerende rettsprosessene som springer ut av behov og motstand ”nedenfra”? Hvilke doxiske rettsoppfatninger kommer til syne i spenningsfeltet mellom strafferettstenkning og restorative justice? Og i hvilken grad bidrar RJ både som arena og som sosial kapital til å mediere mellom stat og etniske minoriteter?


Leidi, Johan

Klimatkrisen och statens maktutövande
Används klimatkrisen som ett medel för att stärka statens suveränitet? I spåren av den globala uppvärmningen ställs krav från olika håll på nationella åtgärder som ska leda till att minska utsläppen av växthusgaser. I Sverige bemöter staten dessa krav genom att initiera olika politiska åtgärdsprogram, som t.ex. skall leda till minskat användande av fossila bränslen eller öka graden av energieffektivitet. För att genomföra dessa handlingsprogram integreras nya grupper som rådgivare och verkställare. Miljöaktivister blir engagerade både som experter och påtryckare. Men påtryckningen sker mot medborgarna snarare än mot statsmakten. Istället för att utmana maktordningen har aktivisterna inkorporerats som hantlangare när det gäller att implementera politiska åtgärdsprogram som handlar om att minska utsläppen av växthusgaser. Det är medborgarnas beteende som är målet för transformativa åtgärder, inte statsmakten.
Viljan att lösa klimatproblemen skulle kunna ses som ett projekt med transformativ kraft som utmanar statens suveränitet. Utifrån empiriskt material som belyser relationen mellan en politisk målsättning att ställa om till alternativ energi och miljöaktivisters nya roll som experter och påtryckare, drar jag slutsatsen att så inte är fallet. Statsmakten har fortfarande en starkt reglerande betydelse. Däremot ser styrningsformen annorlunda ut. Det nya är att staten, istället för repressiva åtgärder, utövar makt genom nya styrningsmekanismer så som ansvarsutkrävande och delegering till nya sociala aktörer, t.ex. miljöaktivister. Men dessa aktörer utmanar inte statens suveränitet. Istället har miljöaktivisterna integrerats som en del av statens reglerande kraft. På så vis används klimatkrisen som en ideologisk mekanism för att konsolidera makten, istället för att vara en kraft som utmanar statens suveränitet.


Fagerlid, Cicilie
Parisisk slampoesi – et republikansk rom for motstand?
I den nordøstlige delen av Paris har det vokst fram et performance/slampoesimiljø hvor mennesker i forskjellige aldre, med vidt forskjellig sosial og etnisk bakgrunn kommer sammen og framfører egne tekster. Med sin blandethet og vektlegging av å ”uttrykke seg”, ”dele” og ”lytte” framstår miljøet som et idealisert uttrykk for den franske republikkens verdigrunnlag. Et verdigrunnlag (basert på frihet, likhet, solidaritet, ”sosial blanding” og ”å leve sammen”) som stadige opprør og en økende oppmerksomhet rundt diskriminering tydelig viser at Frankrike ikke lever opp til.
I dette innlegget vil jeg undersøke forholdet mellom de verdiene som uttrykkes og utspilles på slampoesikveldene på den ene siden og den sosiopolitiske virkeligheten utenfor på den andre. Rommet som skapes framstår som den idealiserte republikk, samtidig som det uttrykker motstand og protest mot dagens politiske situasjon. Det er også viktig å understreke at for å lykkes i å skape et slikt alternativt rom, må framførelsene inneholde mer enn kun politisk protest. Det kunstneriske aspektet blir derfor også viktig å undersøke. Innlegget er basert på feltarbeid i Nordøst-Paris, fra opprørene høsten 2005 til presidentvalget våren 2007.


Ånestad, Siv Elin
Politikk i dagliglivet: Skyver den nye staten ansvaret for regulering over på forbrukerne, og ønsker forbrukerne dette ansvaret? Dyrevelferd som case

Welfare Quality® er et stort EU-prosjekt som forsker på gårdsdyrs velferd. Prosjektet har utviklet et system for å måle og evaluere gårdsdyrs velferd. Dette målesystemet er ment å bli implementert på et europeisk nivå, blant annet gjennom en merkeordning for kjøtt, melk og egg. Ved å satse på bedret dyrevelferd gjennom forbrukernes valg, kan man si at mer av ansvaret skyves over på forbrukerne. Prosjektet har blant annet brukt metoden folkejuryer for å undersøke hvordan folk ser på evalueringssystemet og en mulig merkeordning. Folkejuryer har tidligere vært brukt for å åpne opp debatter på svært ulike temaer, som for eksempel nanoteknologi, biogenetikk og vannpolitikk. De er bygget opp slik at vanlige borgere møtes flere ganger, der de får informasjon og gradvis blir involvert i og diskuterer problemstillingen. Folkejuryer skal fungere som et demokratisk verktøy som involverer befolkningen i politiske medbestemmelsesprosesser som gjerne har vært reservert eksperter.
Dette paperet undersøker hvordan folkejuryer og etiske merkeordninger kan sees som uttrykk for at stat og samfunn kobles på nye måter gjennom forbrukerrollen. Statlig politikk får nye, løsere former ved at makten utøves gjennom moralsk overbevisning, frivillighet og beslutningsfatting som involverer borgerne direkte. I vårt dyrevelferdseksempel blir matfeltet en forhandlingsarena der en overnasjonal sammenslutning som EU søker å inkludere borgere i beslutninger gjennom folkejuryer og merkeordninger. Det kan gi større innflytelse. På den annen side kan prosessen også innebære en tvungen ansvarliggjøring av individet og økt selvregulering uten at makt overføres på tilsvarende måte. Fra folkejuryen SIFO gjennomførte så vi blant annet at norske forbrukere oppfatter en dyrevennlig merkeordning mer som en byrde enn som en demokratisk og etisk mulighet i dagliglivet. Fra dette kan vi lese motstand mot å ta over reguleringsansvar som forbrukere på matfeltet.


Kugelberg, Clarissa

En kvinnoförenings betydelse, eldsjälars sociala kapital och en kommuns politik
Har den svenska integrationspolitiken skapat en struktur som främjar invandrares organisering? Detta är en av de frågor som jag diskuterar utifrån en studie av en multietnisk kvinnoorganisation. Det är omdiskuterad fråga. Å ena sedan finns de som hävdar att den svenska föreningsmodellen med dess institutionaliserade principer för samspelet mellan staten och etniska minoritetsföreningar tvingar in föreningarna i en form och mot en inriktning som hindrar deras självbestämmande och anpassar dem till det korporativa svenska politiska systemet. Å andra sedan finns de som hävdar att relationen mellan staten och föreningarna är mer samarbete och ömsesidigt beroende än kontroll av föreningarna och att föreningslivets principer snarare underlättade för ett demokratiskt samarbete inom föreningarna.
Den multietniska kvinnoförening var en av de mest aktiva bland de så kallade etniska minoritetsföreningarna i sin kommun, den hade en stor verksamhet som byggde helt på ideellt arbete och särskilt viktigt var ett antal eldsjälars sociala kapital. I mitt paper diskuterar jag samspelet mellan föreningen, kommunen och andra organisationer. Å ena sidan kan kvinnoföreningen ses som perfekt anpassad efter rådande institutionella förhållanden, å andra sidan kan föreningens taleskvinnor ses som kunniga aktörer som förmådde utnyttjade de institutionella förutsättningarna utan att tvingas förändra verksamhet och inriktning; genom organisationsbidrag, samarbete med kommunens förvaltningar, etniska minoritetsföreningar och andra organisationer, praktikanter från arbetsförmedlingen och bidrag från olika fonder möjliggjordes verksamheten trots osäkra förutsättningar och små ekonomiska resurser.


Hasselström, Anna

Giving voice to the social
The social values have no language of their own. The social values are mute. We can neither hear nor see the social values unless someone or something decides to represent them, give voice to them, and act for them. As soon as this happens though, as soon as someone decides to speak and act as spokesperson for the social values, they come alive. They start to talk and act in all sorts of manners.
This article investigates some of these various manners that social values are spoken for, so to speak. During the autumn of 2006 and the spring of 2007 I followed in the footsteps of the social values as spoken for in a social reporting course taking place in a small town just outside of Stockholm, Sweden. Not long after I had joined this course, did I found myself being part of the boundary work involved when trying to ‘measure and evaluate The Social’. One of the aims of the social reporting course I followed was to teach the participants in a labour market project to audit themselves and their everyday activities. The official aim of the project as such, was to assist people that for various reasons had lost their jobs to get new jobs, i.e. to the get back into the labour market.


Persson-Fischier, Ulrika
På insidan av det internationella samfundet: Föreställningar om ”Norr” och om hur antropologisk kunskapsproduktion reproducerar internationella aktörers politiska agendor
Antropologin studerar hur internationella samfund påverkar människors livsbetingelser på lokal nivå, och börjar nu dessutom undersöka de internationella aktörerna utifrån deras egna föreställningar. Med utgångspunkt i föreställningar om ”Norr” hävdar jag att för att förstå det internationella samfundet innifrån måste antropologin självt också studeras, som en bland andra internationella aktörer. Antropologin studerar inte bara ”Norr” utan är medskapare av ”Norr” och dess roll däri måste därför också undersökas.
Föreställningar om ”Norr” – var det ligger och vad det består i -  hos EU och Nordiska Rådet formas av deras egna agendor; ”Norr” som en yttersta utpost för Norden och Europa,  med syfte att åstadkomma politisk stabilitet och samarbete. Därför definieras Ryssland som Norr, och Norr utgörs enbart av Rysslands allra västligaste del, som gränsar mot Norden och EU. Övriga Ryssland utdefinieras. Detta specifika sätt att definiera Norr kan bara göras begripligt från ett studium av de som definierar Norr, inte genom att studera lokala verkligheter i Norr.
Antropologer påverkas av dessa föreställningar, inte minst genom att de styr forskningsfinansiering.  Men trots detta skulle antropologer kunna granska dessa föreställningar, de politiska intressen som ligger bakom dem, och den marginalisering av större delen Ryssland det resulterar i. Men detta sker inte i den antropologiska praktiken, utan dessa föreställningar tas som utgångspunkt, och antropologisk kunskapsproduktion reproducerar dem.  Antropologin om norr skapar så sin egen verklighet tillsammans med andra aktörer. Antropologin studerar inte bara norr, utan konstruerar sitt eget studium, och därför bör även antropologin studeras om vi vill förstå det det internationella samfundet.


Abdallah, Laila

Two strange “bedfellows” with vested interests; exploring power relations between Gender Advisors and Economists within the OECD
When economic administrators and gender advisors meet within the framework of international policy work of development assistance many times gender advisors are specifically asked to concretize their arguments for gender equality. In this context the arguments are twofolded. Gender advisors often argue for gender equality in terms of a human right but have begun to use the argument gender equality for economic growth from the standpoint that gender equality could enhance the economic growth in societies. This utilitarian perspective has caught the attention among economists. Through my research I seek to unfold what lies behind such statements when economists and gender advisors now become two strange “bedfellows” seeking to overlap vested interests in a normative economy.
In my fieldwork at the OECD (Organization for Economic Cooperation and Development) I have followed the DAC Committee – the principal body within the OECD that charts and produces policies for global aid activities – to narrow down power relations and battles of legitimacy in the diplomacy and administration of policy work on gender and economy. These formal and informal networks of knowledge production within the organization have tremendous affects on not only the member countries’ aid configuration but also on the “third world” countries who are the recipients of aid. In my endeavours to understand processes and actors in this global assemblage, I explore diverge arguments and values in the (re-) construction of gender equality in a neoliberal economic context. Is the convergence of economic and social thinking on equal terms? What is at stake here?


Rydningen, Even Nord
Kryssende lojaliteter, konkurrerende autoriteter
Det avsidesliggende syriske Jazeera er et noenlunde fjernt anheng til det for øvrig levantinske Syria. Regionen er syriske kurderes hjerteland, og preges av fattigdom, kurdisk-nasjonalistiske strømninger, arabisk-kurdiske spenninger og tribalisme. Her, i dette politisk sensitive klimaet, spiller den syriske statsmakt og ulovlige kurdiske partier samt tilhørende og relativt ferske politiske ideologier som arabisk- og kurdisk nasjonalisme, avgjørende roller i politisk liv. Det gjør de i lag med mer tradisjonelle autoritetsfigurer, som faren, stammeledere og religionssheikher (ulemaaer), samt lovsystemer eller tradisjoner som sharia og ’urf. I denne konteksten videreføres sulh, en ritualisert form for konfliktløsning som praktiseres i store deler av Midtøsten for øvrig, gjennom et intrikat samspill mellom delvis konkurrerende, delvis overlappende autoritetsfigurer og ideologier, moderne så vel som mer tradisjonelle. Sulh-ritualet har preislamske røtter, men viser seg svært levedyktig i møte med moderne maktstrukturer. Ved å se på samspillet som den syriske statsmakt, kurdiske politiske partier, religionssheikher og stammeledere - de øverste autoritetsfigurene i et sammensatt maktregime i syriske Jazeera – inngår i sulh, belyses noen av de indre utfordringer som den syriske statsmakt står ovenfor, og hvordan disse håndteres.



Skedsmo, Pål Wilter, Fridtjof Nansens institutt
Lokale, kvasi-lokale og transnasjonale utfordrere til den armenske statens miljøpolitikk

Siden Armenia ble selvstendig i 1991 har landets skiftende politiske ledelse satt seg fore å modernisere landet blant annet gjennom tilslutning til en rekke internasjonale miljøavtaler uten at landet nødvendigvis har hatt en klar implementeringspolitikk å følge opp ratifiseringen med. Århuskonvensjonen som skal sikre befolkningen rett til miljøinformasjon, rett til medbestemmelse i miljøsaker og rett til rettslig prøving av miljøspørsmål er et eksempel på dette. Århuskonvensjonen representerer på mange måter en liberal styringsrasjonalitet gjennom et sett av antatt universelle miljørettigheter, som Armenia nå har forpliktet seg til å implementere i sin miljøforvaltning.
Statens grep om miljøpolitikken har blitt utfordret dels på grunn av rettighetene nedfelt i Århuskonvensjonen og ikke minst på grunn av framveksten av organisasjoner med lokal, kvasi-lokal eller internasjonal tilknytning. Betegnelsen ”kvasi-lokal” brukes om organisasjoner som holder til i Armenia, men hvis viktigste aktiva er deres forbindelse til internasjonale donorer, gjerne fra den armenske diasporaen i USA. Armenia Tree Project er et eksempel på en slik organisasjon. Statens rolle i utformingen av egen miljøpolitikk og –forvaltning blir utfordret på flere måter. Et eksempel på at en organisasjon har utfordret statens myndighet er WWF som i praksis har overtatt kontrollmyndigheten i flere av landets vernede områder (zapovedniki). Dette prosjektet gjennomføres riktignok sammen med det armenske miljøministeriet, men det oppstår like fullt en parallell forvaltningsstruktur, administrert av WWF. Armenske miljøvernere tok raskt til seg rettighetsretorikken i Århuskonvensjonen, mens naturministeriet på sin side pusler med hvordan de skal kunne begrense informasjonsadgangen ved å definere miljøinformasjon snevert og ved å begrense adgangen til medbestemmelse til å gjelde en liste av godkjente eksperter.  I 2008 klaget et nettverk av lokale organisasjoner Armenia inn for Århuskonvensjonens compliance committee, og fikk der medhold i at Armenia ikke overholder forpliktelsene landet har i henhold til konvensjonen. Etter å ha havnet i gapestokken på denne måten, responderte naturministeriet med å be om at det sivile samfunn bør samle seg i den statlige fold og ikke kompromittere Armenia i internasjonale fora. I tillegg til at armensk miljøforvaltning utfordres gjennom opprettelsen av parallelle forvaltningsregimer, en viss hjerneflukt til det sivile samfunn, og ved å havne i gapestokken internasjonalt, utfordres forvaltningen innenfra ved at byråkrater i for eksempel naturministeriet med nese for entreprenørvirksomhet oppretter såkalte lomme-NGOer (grbanayin). Disse gjennomfører prosjekter finansiert av utenlandske donorer og entreprenørene kan utnytte sin privilegerte posisjon innenfor forvaltningen såvel som adgang til nettverket av miljøorganisasjoner. Elitenettverk og maktrelasjoner har en tendens til å overleve de enkelte styringsrasjonaliteter. I en situasjon der statens makt utfordres innenfra og utenfra, vil jeg argumentere for at man i analysen bør behandle statlige og ikke-statlige aktørers styringsrasjonalitet uten å ha forutinntatte forestillinger om maktens topografi, dvs om statens vertikale ”høyde”, romlige utbredelse eller relasjon til det sivile samfunn og det lokale.


 



 

 


 

 





naf2009.uib.no
Updated 22 April, 2009

Norsk antropologisk forening