Norsk antropologisk forenings årskonferanse 2009

 

 

:: Hjem
:: Tema
:: Program
:: Plenumsforelesere
:: Arbeidsgrupper
:: Pubsesjon
:: Påmelding
:: Overnatting
:: Bespisning
:: Kontakt

 

 

 


ReligiØs endring og Spirituell Transformasjon (3)

Arrangører: Hanna Skartveit og Kathinka Frøystad, Inst. for sosialantropologi, UiB (hanna.skartveit@sfu.uib.no eller kathinka.froystad@sosantr.uib.no )

De siste tiårene har vært preget av en formidabel transformasjon av religiøst liv verden over. På den ene siden har vi sett en oppblomstring av karismatisk kristendom som er så markant at pinsebevegelsen i dag sies å være verdens raskest voksende religion. Samtidig har vi bevitnet en merkbar forskyvning fra tradisjonelle religiøse samfunn til spirituelle samfunn innen New Age-kategorien, særlig i Vesten og blant ikke-vestlige eliter. I hvilken grad er generelle perspektiver som dem vi finner i Peter Bergers The Sacred Canopy og Anthony Wallaces klassiske essays (nylig kommentert i Vokes 2007) gangbare for å forstå slike endringer? Og hvordan henger religiøs endring sammen med bredere samfunnsmessige endringer, deriblant forskyvning av maktrelasjoner?
Et annet aspekt ved religiøs endring gjelder den personlige transformasjonen som enkeltmennesket gjennomgår når han eller hun trer inn i et nytt religiøst samfunn, og som i mange tilfeller utgjør selve kjernen i troen. Mange mystiske og spirituelle tradisjoner som har fått økende oppslutning de siste årene vektlegger personlig transformasjon ikke bare som en konsekvens av kontakt med det guddommelige, men som en forutsetning for at en slik kontakt kan oppnås. Den menneskelige transformasjon kan slik bli sett på som selve hensikten med livet; som en nødvendig prosess for å oppnå varig harmoni og balanse i mennesket og i verden. Hvordan påvirker denne transformasjonen individet? Og har den individuelle transformasjonen noen betydning for samfunnet som helhet, for eksempel gjennom subtil transformasjon av maktforhold?
Denne workshopen vil bringe sammen antropologer som kan belyse religiøs endring, spirituell transformasjon eller sammenhengen mellom dem fra ulike sider, både gjennom empiriske studier eller mer teoretisk baserte innlegg.

Referanser:
Vokes, R. 2007. Rethinking the anthropology of religious change: new perspectives on revitalization and conversion movements. Reviews in Anthropology, 36:311-333.


Program
Lørdag 9. mai, 14.00-17.30
14.00 – 14.10: Innledning v/ Katinka Frøystad og Hanna Skartveit
14.10 – 14.40: Kristina Helgesson Kjellin: "To Become More Holy”: Experiences of Conversion, Recognition and Holiness Among Pentecostals in Durban, South Africa  
14.40 – 15.10: Rita Cunningham: Tileigningas moment
15.10 – 15.40: Carolina Ivarsson: Religiös förändring och rituella strategier för trygghet i spåren av tsunamin på södra Sri Lanka

15.40 – 16.00: Pause

16.00 – 16.30: Heidi Fjeld: Fra vitenskap til New Age? Religiøse endringsprosesser innen tibetansk medisin
16.30 – 17.00: Kathinka Frøystad: Hodet over vannet: Spiritualitet i neoliberalismens tidsalder
17.00 – 17.30: Hanna Skartveit: Kabbalah-senteret og individets guddommelige autoritet

Carolina Ivarsson (School of Global Studies, Göteborgs Universitet)
Religiös förändring och rituella strategier för trygghet i spåren av tsunamin på södra Sri Lanka

Detta bidrag bygger på material från ett längre fältarbete i en by på södra Sri Lanka och handlar om social och religiös förändring i spåren av Tsunamikatastrofen 2004. De massiva hjälp- och återuppbyggnadsinsatserna har haft betydande effekt på lokalsamhället på många olika sätt. Inte minst vad gäller lokal social organisation och maktförskjutningar inom och mellan olika grupper. En av följderna är att de lokala buddhistiska templens roll i området och synen på munkarna ifrågasätts och omförhandlas. Samtidigt som försvagningen och ifrågasättandet av munkarnas och templens roll pågår ökar populariteten för olika former av ’spirit religion’ och ’folk practice’ som handlar mer om individuella istället för kollektiva böner och ritualer som utförs på platser utanför templen, utan munkars överseende. I dessa sammanhang är det världsliga problem i en vardagsnära bemärkelse som är mer centrala än ’salvation’ bortom detta liv. När människor ständigt måste hantera gamla och nya svårigheter i en otrygg och oförutsägbar tillvaro och har begränsat utrymme för agens, där makten är flytande, är en möjlighet att försöka kontrollera osäkerhet med rituella medel, och det verkar som om ’spirit religion’ i denna kontext utgör en mer attraktiv och tillförlitlig arena än de traditionella buddhistiska templen.


Kristina Helgesson Kjellin (Institutionen för kulturantropologi och etnologi, Uppsala universitet)

“To Become More Holy”: Experiences of Conversion, Recognition and Holiness Among Pentecostals in Durban, South Africa  
In this paper I discuss how the personal conversion experience in a Pentecostal context affects both the individual believer and the wider context of the congre-gation. Building on fieldwork between 2000 and 2005 in two Pentecostal congregations in Durban, South Africa, I describe how conversion, through the experience of one young man, is a way of making a “career” in the context of the congregation; a career that has both national and international connections.
In the paper I discuss how the conversion experience is linked to both formal and informal power positions in the congregation, and how it furthermore needs to follow a certain form. Gendered dimensions to the conversion experience are also considered.
Although the conversion experience as a once-in-a-lifetime-experience is very much emphasised within Pentecostalism, my material shows that life as a born again is a continuous struggle for balance and control. Contrary to what one may think, this continuous struggle is not considered a weakness on the part of the individual, but instead gives the individual respect and admiration in the context of the congrega-tion.      


Rita Cunningham (Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen)
Tileigningas moment
Temaet mitt dreier seg om forsøk på belysing av ulike menneskes personlege erfaringar med kristen tru, med vekt på korleis trua nedfeller seg i kroppen gjennom bestemte hendingar. Informantane mine er del av eit kristent fellesskap med tilhøyr til Frelsesarmeen i England. Eg ser på trua som ei form for kroppsleggjort kunnskap, og ynskjer å fokusera på tileigningas moment i Kierkegaardske termar, eller sjølve hendinga/augneblinken der ei ny forståing eller ei ny tilknyting fødast i eit menneske. Eg søkjer mot ei fenomenologisk skildring av erfaringa av ulike former for væren i verda, knytta til den kristne trua.
Mi interesse tar utgongspunkt i det personlege og individuelle, for så å bevega seg mot det kollektive, der eit maktbegrep vert interessant - utan naudsynlegvis å henvisa til ein kalkulert og strategisk maktbruk. Kva ved den individuelles erfaring kan knyttast til, eller uttrykkast i det kollektive, og kva betydning har dette, for begge partar? Kva hender med den personleg transformerande krafta i ei individuell erfaring i møtet med det ’avmålte’ fellesskapet? Denne vinklinga gir grobunn for å snakka om ei makt og maktesløyse som også kan nedfella seg i kroppen, og gje seg uttrykk i andre typar kroppslege manifestasjonar enn eksaltert glede og opplyfting.


Heidi Fjeld (Seksjon for medisinsk antropologi, Universitetet i Oslo)
Fra vitenskap til New Age? Religiøse endringsprosesser innen tibetansk medisin
Tibetansk medisin (gsoba rigpa) har tradisjonelt funnet sin legitimitet og autoritet gjennom et nært forhold til buddhisme. Siden midten av 1990-tallet har tibetansk medisin gjennomgått dramatiske transformasjoner, både i innhold og i produksjonsomfagn, og medisinen lanseres i dag som en ’spirituell medisin’ særlig i Kina, USA og Tyskland. Samtidig innebærer denne senere tids kommersialisering av tibetansk medisin en sekularisering og standardisering, i tråd med den ateistiske kinesiske staten og Verdens helseorganisasjons (WHO) retningslinjer. I dette paperet tar jeg for meg parallelle religiøse endringsprosesser innen tibetansk medisin, fra produksjon til markedsføring, med særlig vekt på ulike former for makt og autoritet.


Kathinka Frøystad (Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen)
Hodet over vannet: Spiritualitet i neoliberalismens tidsalder
Ifølge Anthony Wallace begynner all religiøs endring og revitalisering med ekstern påvirkning. Skjønt hans perspektiv preges av 1950-tallets forestilling om lukkede kulturelle systemer, kan gjenlesning av Wallace likevel minne oss om at religiøs endring ikke kan forstås utelukkende gjennom nærstudier av religiøse kosmologier og rituell praksis. Men hva den eksterne påvirkningen består av, varierer. I Robbins studie av Urapmin-folkets overgang til karismatisk kristendom var det en følelse av ydmykelse som gjorde utslaget. Hvordan skal vi så fortså framveksten av New Age-aktige spirituelle bevegelser blant middelklassen i Indias storbyer på 1990-tallet? Med inspirasjon fra Sennet, Rose og Warrier argumenterer jeg i dette innlegget for at Indias “spirituelle revolusjon” har klar sammenheng med de endringene som Indias økonomiske liberalisering har medført for middelklassens arbeidsliv. Privatisering og mindre forutsigbare karriereløp genererte et behov for selvutviklingsteknikker markedsført som stressreduserende, konsentrasjonsfremmende og produktivitetsøkende. Mens noen av teknikkene er sekulære, er de fleste spirituelt forankret. I sin jakt etter stresslindring flokker indere i hopetall til bevegelsene og guruene som tilbyr slike teknikker, og som dessuten representerer tolkninger av hinduisme og organisasjonsformer som likner mer på vestlige New Age-bevegelser enn på den ordinære middelklassehinduismen som for eksempel Chris Fuller beskriver i The Camphor Flame.


Hanna Skartveit (Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen)
Kabbalah-senteret og individets guddommelige autoritet
Bevisst personlig korreksjon står sentralt i kosmologien som undervises og praktiseres ved Kabbalah Senteret i Buenos Aires. Spirituell transformasjon innebærer en prosess av fundamental eller delvis endring av forståelsen av relasjon, interaksjon og reaksjon, men fremstår også som guddommelig manual for livsmestring og suksess, og som forløser for den kollektive bevissthetstilstanden Messias. Studentene blir veiledet i teknikker for å redusere egoet og annen negativitet, som representerer blokkeringer mellom bevissthet og sjel. Hver sjel innehar en guddommelig gnist som knytter menneskene til Skaperen og til hele skaperverket, og i sjelen ligger dermed nøkkelen til rett og galt. Ved å gjenopprette kontakt med sjelen, vil studentene dermed få tilgang til den guddommelige autoritet som overskrider all verdslig makt. Dette innlegget utforsker prosessen av spirituell transformasjon som sikter mot gradvis større autoritet til individet gjennom økt selvkontroll, på bekostning av samfunnets autoritet og innflytelse. Kabbalah Senterets ideologi forkaster dermed den fysiske virkelighets illusoriske autoritet over kollektivet, representert av religioner, myndigheter og til og med dem selv, til fordel for den spirituelle virkelighets individuelle autoritet, der det bevisste, transformerte mennesket fungerer som kanal for det guddommelige.

 


 

 





naf2009.uib.no
Updated 21 April, 2009

Norsk antropologisk forening