Norsk antropologisk forenings årskonferanse 2009

 

 

:: Hjem
:: Tema
:: Program
:: Plenumsforelesere
:: Arbeidsgrupper
:: Pubsesjon
:: Påmelding
:: Overnatting
:: Bespisning
:: Kontakt

 

 

 


Gullestad sett med nye Øyne (5)

Arrangører: Mari Rysst, Statens institutt for forbruksforskning (mari.rysst@sifo.no), David Ramslien, Sosialantropologisk institutt, UiO (r.d.ramslien@sai.uio.no) og Halvard Vike, Sosialantropologisk institutt, UiO (halvard.vike@sai.uio.no)

I denne arbeidsgruppen oppfordres bidragsytere til å presentere egne Gullestadinspirerte analyser av makt og/eller reflektere rundt hvordan Gullestadrelaterte analytiske tilnærminger og interesseområder kan videreutvikles.  Ett aktuelt tema kan være barndom som samfunnsspeil. På hvilke måter forteller studier av barn og barndom noe om samfunn og kultur? Hvordan speiler ”barnekultur” maktrelasjoner mellom individer og på lokalt og kanskje globalt nivå?  Hvilke metodologiske utfordringer står vi overfor i studiet av barn og barndom, og hvordan kan Gullestads fokus på livshistorier og hukommelse bidra i dette? Et annet relevant tema er inntak til perspektiver på klasse, kjønn, etnisitet og regionale forskjeller. Gullestad var i de senere år opptatt av offentlige diskurser om innvandring og innvandrere. Hvordan kan disse perspektiver utvikles og bringes videre i fremtidige antropologiske studier av etnisitet og klasse? Selv om Gullestad skrev mye om kjønn som kvinner og menn, var hun ikke kjønnsteoretiker i en strengt feministisk vitenskapsteoretisk tradisjon. På hvilke måter kan hennes arbeid bli beriket av det som i dag forstås som ”kjønnsteori”? Et tredje relevant tema fra Gullestad er fokuset på materialitet og hverdagsmakt og hvordan ulike ting markerer distinksjoner mellom folk. På hvilke måter er makt knyttet til ting i mellommenneskelige relasjoner, for eksempel mellom familier, barn og ungdom? Gullestad har også analysert ”norske” verdiladede begrepers symbolske makt, som ”fred og ro” og  ”likhet og likeverd”, ”passe sammen” og lignende. Hvordan kan slike analyser bidra til å avsløre diskursiv makt, kaste lys over samfunnsforhold og dominerende verdier i samfunn?

I tillegg til alt Marianne Gullestad har skrevet, er følgende litteratur relevant:
Ellingsæther, A.L. og J. Solheim (red.): Den usynlige hånd. Kjønnsmakt og moderne arbeidsliv. Oslo: Gyldendal Akademisk
J. Lorentzen og W. Muhleisen (red.) 2006: Kjønnsforskning. Oslo: Universitetsforlaget
Lidén. H. 2005: Mangfoldig Barndom. Institutt for Samfunnsforskning, Oslo
Lien M., Lidén H. og H.Vike (red.) 2001: Likhetens Paradokser. Antropologiske undersøkelser i det moderne Norge. Oslo: Universitetsforlaget
Mortensen, E., Egeland, C., Gressgård, R., Holst, C., Jegerstedt, K., S. Rosland og K. Sampson 2008: Kjønnsteori. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Rose, N. 1989/1999: Governing the soul. London: Free Association Books
Tragårgh, L. 2008: ”Det civila samhallets karriar som vetenskapligt och politisk begrepp i Sverige.” Tidsskrift for Samfunnsforskning, 2008-4
Vike, H., R.Bakken, A.Brinchmann, R.Kroken, H.Haukelien 2002: Maktens samvittighet. Om politikk, styring og dilemmaer i velferdsstaten. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Program lørdag 14.00-17.30

Presentasjonene i arbeidsgruppen vil presentert i samme rekkefølge som under.

Halvard Vike, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo, halvard.vike@sai.uio.no
Autonomi og likhet
Marianne Gullestad bidro avgjørende til å utvide vår forståelse av samfunn og kultur i Norden. Hennes begrepsfesting av likhet og likeverd er ett eksempel. Disse begrepene demonstrerer blant annet Gullestads evne til å erstatte uproduktive dikotomier med en mer dynamisk analytisk forståelse. Likhet er ikke ganske enkelt ulikhetens substansielle motpol, men et produkt av identifiserbare samhandlingsprosesser der likhet – som likeverd – skapes som en spesiell form for gjensidighetsrelasjon. Jeg ønsker å bruke denne forståelsen (i tillegg til andre innsikter fra Gullestads arbeider) til å forsøke å føre hennes analyse videre. ”Hypotese 1” er at likhet primært er et ektefødt barn av nordisk modernisering snarere enn en førmoderne arv. Likhet kan mest fruktbart forstås som et produkt av en særegen form for organisering, spesielt slik den fikk sin utforming i de brede og politisk innflytelsesrike folkebevegelsene. ”Hypotese 2” er at individualisme og kollektivisme konstituerte en interessant og historisk sett svært viktig relasjon og drivkraft i moderniseringsprosessen. Individualisme i Norden kan trolig best forstås som en verdi om individuell autonomi, og er forankret i tradisjonelle eiendomsforhold, rettstatstradisjoner og erfaringer med sosial mobilitet. Kollektivisme er ingen motpol i relasjon til dette, men en transformert utgave og en særegen modus som denne verdien uttrykker seg i, spesielt innenfor rammen av frivillige organisasjoner (politiske partier og fagorganisasjoner inkludert). ”Hypotese 3” er at denne sosiokulturelle dynamikken vedlikeholdes på en rekke formelle og uformelle arenaer som synes å ha en betydelig sosialiseringskraft. Eksempler er jevnalderfellesskap, grunnskolen, frivillige organisasjoner, fagorganisasjoner og lokalpolitiske arenaer. Et felles kjennetegn ved alle disse er at de er relativt lite hierarkiske, lette å trekke seg ut av og forholdsvis effektive (og for det fleste attraktive) når det gjelder å tilby muligheter for individuelle karrierer og å forvalte kollektive goder. 




Åsa Bartholdsson, Högskolan Dalarna, aba@du.se
Normalitet och vänlig maktutövning i två svenska skolor

I en skola som ska präglas av demokratiska värden och respekt för individen utvecklas en till synes vänlig, omsorgsorienterad auktoritet. Detta är en form av matutövning som förutsätter elever som är benägna att auktorisera lärares maktutövning, tar ansvar och anpassar sig till de normer som råder. Genom den vänliga styrningen leds eleven mot att tillägna sig ett visst vetande för hur en elev ska uttrycka ”sig själv” som person, både språkligt och i handling och hantera den mångfald av samtidiga relationer som råder i skolan. Elevskapet handlar också om att göra sig tillgänglig för såväl introspektion, som inspektion av ”seende” professionella personer. Skapandet av eleven är en komplex ocialisations- och normaliseringsprocess och huruvida eleven bemästrar detta eller inte mäts i termer av elevens mognad och i vilken utsträckning eleven är ”sig själv”. Maktutövningen är därför vänlig också genom att omsorg om elevens bästa står i förgrunden, ett omsorgsanspråk som formuleras i en diskursiv växelverkan mellan skolans professionella socialisatörer och dominanta diskurser i samhället kring barn, föräldrar och skolan ”idag”. Det etnografiska materialet bygger huvudsakligen på fältarbete i en förskoleklass och en klass i skolår fem, i två olika svenska skolor under perioden augusti 1999 till juni 2002.



Stian Overå, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO,stian.overa@stk.uio.no
Betydningen av kompetansekrav for inkluderings- og ekskluderingsprosesser i dagens norske grunnskole

I denne presentasjonen vil jeg ta utgangspunkt i mitt pågående PhD-prosjekt hvor jeg over et skoleår (2008/09) følger en gruppe med elever fra 1.-7.klasse i deres hverdagsliv i en grunnskole i Oslo-området. Hovedtematikken i prosjektet er å undersøke hvilke krav til kompetanse og ferdigheter barn møter i sine skoleforløp, og utforske hvordan dette kommer til uttrykk og får betydning for ulike sosiale og faglige inkluderings- og ekskluderingsprosesser i dagens norske grunnskole. Noen sentrale forskningsspørsmål i studien er: Hva sier dagens skole – som et rom konstruert for barns læring og utvikling – om de forestillingene som eksisterer om ”den gode barndom” i Norge dag?  Hvilke kompetanse- og tilpasningskrav stiller egentlig det senmoderne samfunnet til ”den gode elev” – og basert på disse kravene – hvilke elever utgjør egentlig ”vinnere” og ”tapere” i dagens skole? Hvordan takler ulike elevgrupper disse kravene? Er f. eks slik at guttene er ved å tape terreng overfor jentene? Hvilken betydning har kjønn, alder, sosial og kulturell bakgrunn i barns skolekarrierer og for måten de forholder seg til undervisningen, lærere og jevnaldrende i skolen? I presentasjonen ønsker jeg å reflektere omkring noen mulige analytiske inntak til datamaterialet mitt, samt vise til noen foreløpige funn. Dette vil jeg forsøke å knytte opp mot noen av Gullestads interesseområder og fruktbarheten av hennes analytiske innfallsvinkler som berører barn og ungdom, kjønn, nåtidige barndomsdiskurser og livhistorier.




Hilde Lidén, Institutt for samfunnsforskning, hilde.liden@samfunnsforskning.no
Barndom som samfunnsspeil
I innlegget vil jeg diskutere hvordan Marianne Gullestad brukte barndom og familieliv som et fortettet felt for å studere verdier og verdiendring. Selv om hennes forskning ikke omfatter mange arbeider om barndom, har hun hatt stor betydning for utvikling av barndomsforskning nasjonalt og internasjonalt.

 

Mari Rysst, Statens institutt for forbruksforskning, Mari.rysst@sifo.no
Materialitet, makt og hierarki blant barn på Oslo øst
Dette innlegget handler om ti-åringers vennskapsnettverk i en drabantby i Oslo øst.  Det er inspirert av Marianne Gullestads arbeid om forholdet mellom materialitet, livsstil og sosiale distinksjoner, samt av hennes ”teori om skandinavisk likhetstankegang”(Gullestad 1989:111) og viktigheten av å ”passe sammen” for venner og bekjente. Når uttrykket ”like barn leker best” også finnes på andre språk (for eksempel ”birds of a feather flock together”), er det da uttrykk for en ”skandinavisk likhetstankegang” eller noe annet? Måten Gullestad generaliserer på her kan diskuteres. På et slikt bakteppe skal jeg diskutere hvordan barns vennskapsnettverk, inkludert popularitet og hierarkisering kan forstås. I et miljø som består av 40 % innvandrerfamilier med ikke-vestlig bakgrunn, varierer forbruksmønstre både etter ulik tilgang på finansielle ressurser og kulturelle prioriteringer. Dette har implikasjoner for barn når makt flyter i vennskapsnettverkene knyttet til ting og personlige egenskaper. På ”Østli” i Oslo har muligheter for ”riktig” forbruk sammenheng med popularitet og dermed muligheter for dominans. Hvis barndom speiler samfunnet, speiler den her på ulikt vis forbruker samfunnet men også velferdsstaten. Innvandrerfamilier (og andre familier) befinner seg definitivt på velferdsstatens grasrotnivå (Vike et al. 2002). Hvis innvandrerbarn ikke har økonomisk mulighet til å delta på de samme arenaer som sine etnisk norske klassekamerater og dermed havner nederst i det sosiale hierarki, er det en ”sak” for velferdsstaten? Innlegget prøver slik å knytte studier av barndom til studier av velferdsstaten.




Inger-Hege Kristiansen, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, inger.h.kristiansen@nova.no
"Gullestads misjonsbilder" – misjonsorganisasjoners virksomhet som nye innfallsvinkler til norsk selvforståelse?"

Jeg vil i mitt innlegg trekke frem Gullestads siste bok ”Misjonsbilder” fra 2007. Boken var den siste i Gullestads forfatterskap, og tar for seg hvordan norske misjonærers virksomhet i Afrika har bidratt til å forme ”vårt” bilde av ”de andre” og omvendt. Men i tillegg gir den et viktig og interessant bidrag til norsk selvforståelse (jf. bokens norske undertittel). Jeg vil med utgangspunkt i denne boken blant annet se nærmere på hvilken viktig historisk rolle norske, protestantiske misjonsorganisasjoner har hatt i utviklingen av den norske velferdsstaten, noe som har fått altfor lite oppmerksomhet i antropologien om Norge.



Rolf David Ramslien, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo, r.d.ramslien@sai.uio.no
Trofeet i norske hjem og hoder

Marianne Gullestad viet gjerne tilsynelatende ubetydelige detaljer mye oppmerksomhet. Hun hadde også en usedvanlig evne til å synliggjøre betydningen av ”norske” verdiladede begreper og kategorier, samt til å ”pakke opp” gjenstanders skjulte fortellinger. Gullestads analytiske tilnærming til hjemmeinnredning og materiell kultur har inspirert meg til å se nærmere på det tilsynelatende ubetydelige hjortevilttrofeets plass i norske hjem. Hva kan det monterte geviret i titusener av norske hjem fortelle oss om relasjoner, maktforhold og kjønnete sfærer i hjemmet?  Kan geviret også si oss noe om ”norske” selvbilder og meninger om natur og jakt.  I tråd med Marianne Gullestads kulturantropologiske interesse for tankeskjemaers motivasjonskraft, vil jeg også forsøke å reflektere litt rundt trofeet som skjema for tenkning og handling i en større norsk jegerkontekst.



Marianne Elisabeth Lien, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo, m.e.lien@sai.uio.no
Marianne Gullestad og fremveksten av Norden som antropologisk region

Marianne Gullestad er uten tvil vår mest produktive og internasjonalt anerkjente ”Norges-antropolog”. I tillegg til dette la hun grunnlaget for en kumulativ og komparativ nordisk etnografi, som er en forutsetning for framveksten av Norden som etnografisk region.  Jeg vil i dette innlegget utdype på hvilke måter Gullestads arbeider adskiller seg fra andre antropologier om Norge, hvordan de legger grunnlaget for en komparativ etnografi, og tilslutt trekke fram hvordan Marianne Gullestads bidrag inspirerer faglig refleksivitet og fornyelse.

 

 


Frister :

Foreslå arbeidsgruppe: 10 feb

Påmelding: 15 mars

 





naf2009.uib.no
Updated 22 April, 2009

Norsk antropologisk forening