Norsk antropologisk forenings årskonferanse 2009

 

 

:: Hjem
:: Tema
:: Program
:: Plenumsforelesere
:: Arbeidsgrupper
:: Pubsesjon
:: Påmelding
:: Overnatting
:: Bespisning
:: Kontakt

 

 

 


Antropologien om sekularisme: finnes den? (8)

Arrangør: Sindre Bangstad, Sosialforsk, Høgskolen i Oslo ( s.bangstad@gmail.com )

‘What Might an Anthropology of Secularism Look Like?’ spør sosialantropologen Talal Asad i boken Formations of the Secular (2003),  et hovedbidrag til   konseptualiseringen av sekularisme i antropologisk teori. Her finner vi bla. et grunnlag for å tenke om sekularisme som hverdagslige praksiser snarere enn som uttrykk for politiske doktriner; til å se det sekulære og det religiøse som innvevd i hverandre; og til å tenke omkring hvordan den moderne liberale staten utøver ulike former for makt i sine forsøk på å regulere og å disiplinere religiøse ‘lidenskaper.’ Særlig i europeiske samfunn fremstår sekulære forståelsesformer som hegemoniske, og den ‛motmakt’ som religiøsitet kan representere i forhold til disse forståelsesformene anses ofte som problematisk og utfordrende.
 I Jacques Berlinerblaus bok The Secular Bible: Why Non-Believers Must Take Religion Seriously (2005) etterlyses det flere studier av ‘sekulære kulturer.’ Phil Zuckerman hevder i Society Without God (2008) at det knapt finnes noen akademisk litteratur på ‛levdesekulære liv.’ Berlinerblau og Zuckermans perspektiv åpner for å tenke om antropologien om sekularisme – herunder Asad – som i utilstrekkelig grad opptatt av etnografisk forankrede studier. Men hva er så ‘sekulære kulturer’ og ‛levde sekulære liv’ - og hvordan kan de eventuelt studeres fra et antropologisk perspektiv? Hindrer antropologiens faglige forankring i sekulære forståelsesformer oss fra å studere såkalt ‘sekulære kulturer’? I denne arbeidsgruppen inviteres det til bidrag som belyser antropologien om sekularisme og hvordan den eventuelt burde eller kunne se ut med bakgrunn i teori så vel som empiri fra ulike deler av verden.



Program søndag 09.15-12.15
Sindre Bangstad: Contesting Secularism/s: Prologue to a critique of the work of Talal Asad on secularism and Islam
Johanna Gullberg: Tro, politik, religion och sekularism (laïcité) i Paris norra förorter
Erik Nilsson: Reproducing the secular? Reflections on a slippery concept




Sindre Bangstad, Associate Professor, Oslo University College, Oslo

Contesting Secularism/s: Prologue to a critique of the work of Talal Asad on secularism and Islam.
This essay deals with the influential anthropological work of Prof Talal Asad on Islam, secularism and the secular. I argue that the binary ‘Western’ - ‘non-Western’, which is constitutive for Asad, the relative absence of ethnography in Asad’s work, and the state-centered nature of Asad’s approach to secularism and the secular  has contributed to an anthropological impasse whereby the complex engagement of Muslims living in secular and liberal ‘Western’ contexts with the secular have become difficult to conceptualise. I argue in favour of the conceptualisations in a nascent body of works which transcend some of these binaries, most notably those of Marsden and Soares and Otayek, and in favour of investigating the secular as a vernacular practice. Asad’s work, heavily influenced as it is by post-colonial and post-structuralist theory as it is, raises the troubling prospect of an anthropological conceptualisation of power in which most (if not all) modalities of power are posited as normatively equivalent, and in which any attempts at locating points of convergence between different religious traditions is rendered illegitimate if not futile. Hence I argue that it is difficult to understand what Asad means when he refers to “the need to preserve secularism’s virtues, without clinging to its vices.”



Johanna Gullberg, Socialantropologiska institutionen, Stockholms universitet
Tro, politik, religion och sekularism (laïcité) i Paris norra förorter
Mitt bidrag till denna panel behandlar det sekulära utifrån hur det manifesteras i mitt avhandlingsarbete om antirasistisk och feministisk politisk aktivism i Paris norra förorter, och handlar om så väl ”sekulär kultur” som ”sekulära liv” i mötet med det ”religiösa.” Det feministiska och antirasistiska fältet som jag studerar har en konfliktuell bas i 2004-lagen som förbjöd utmärkande religiösa symboler (muslimska slöjan) i den offentliga sfären. Det är just ur denna konflikt som den franska sekulära kulturen – laïcité – träder fram som tydligast. Lagen har oåterkalleligt polariserat och splittrat feminister och intellektuella i hela Frankrike. Detta har i sin tur genererat specifika feministiska och antirasistisk politiska riktningar i Frankrike, som framväxten av två av de tre organisationer som min studie handlar om, Ni putes ni soumises och Mouvement des indigènes de la république.
Det sekulära manifesteras vidare på en intersubjektiv nivå genom ”sekulära levda liv” och dessas möten med ”religiösa levda liv”. Här ser man dels hur den sekulära förståelseformens hegemoni manifesteras i det levda livet i Paris förorter och vilka vidare sociala och politiska konsekvenser detta får, och dels hur antropologins förankring i sekulära förståelseformer påverkar studiet av sekulära kulturer. Genom att använda Talal Asad och Charles Taylor som vägledare undersöker jag i denna panel spänningsfältet mellan politisk konflikt, levd erfarenhet, och antropologins epistemologiska premisser i en värld där tro har blivit en omstridd valmöjlighet. 



Erik Nilsson, Socialantropologiska Institutionen, Stockholms Universitet

Reproducing the secular? Reflections on a slippery concept
According to the pastor of a small evangelical church I attended during fieldwork in Ohio, “secular humanism is just another religion” because, by necessity, “everyone believes in something.” Yet this was merely an approximate formulation of his frustration with secularism. The secularist, he also complained, has “a card up his sleeve”: a unique ability to undercut every claim in the name of “tolerance,” thus short-circuiting proper dialogue about “the fundamentals” of social and individual life. Along these lines, Christian conservatives tend to oscillate between seeing “too much” and “too little” faith in
their secular antagonists. Conversely, their self-understanding turns on a dual sense of religious certainty as, to araphrase, “just another form of knowledge”, and as a wager on the truth of Christ’s saving grace. In this presentation, I ask what these ambiguities of resistance might tell us, beyond their immediate political context, about the interface of secularism and religion more generally, and, by extension, about the prospects of an anthropology of secularism. Analytical confrontations with the secular, like political ones, seem destined to grabble with its slipperiness. It is not clear, for instance, how anthropologists might avoid reproducing the very binaries they look to unsettle by seeking out a secular unconscious.


 


Frister :

Foreslå arbeidsgruppe: 10 feb

Påmelding: 15 mars

 





naf2009.uib.no
Updated 27 April, 2009

Norsk antropologisk forening