Norsk antropologisk forenings årskonferanse 2009

 

 

:: Hjem
:: Tema
:: Program
:: Plenumsforelesere
:: Arbeidsgrupper
:: Pubsesjon
:: Påmelding
:: Overnatting
:: Bespisning
:: Kontakt

 

 

 


Plenumsforelesere

Plenumsforelesere på NAF 2009 vil være:

Fanny Ambjörnsson, Centrum för genusstudier, Universitetet i Stockholm.

Disputerade i socialantropologi vid Stockholms universitet 2004 på avhandlingen 'I en klass för sig. Genus, klass och sexualitet bland gymnasietjejer'. Hennes forskningsintressen rör framför allt genus, sexualitet, ungdom, makt och motstånd. Hon har bland annat publicerat boken Vad är queer? (Natur & Kultur 2006). För närvarande driver hon forskningsprojektet "Queerkids, baby-butchar och lesbianer. Livsvillkor och motståndsstrategier bland två generationer hbt-kvinnor."


En rosa revolution i vardagen. Makt, femininitet och queera motståndsstrategier
Denna föreläsning handlar om makt, femininitet och queera motståndsstrategier. Utgångspunkten är ett pågående fältarbete bland unga queeraktivister i Stockholm. Fokus ligger på hur man, i dessa kretsar, på olika sätt åberopar och använder sig av föreställningar om femininitet för att hantera och utmana begränsande strukturer knutna till kön, sexualitet, klass och ålder. Tanken är att diskutera hur aktivisterna, genom att iscensätta feminina uttryck på oväntade och "störande" sätt, försöker kullkasta rådande föreställningar om det feminina som lågstatus i samhället. Föreläsningen handlar alltså om majoritetssamhällets ofta otydliga maktanspråk samt om att, genom vardagliga praktiker, själv försöka ta makten över definitionerna.

 

 

 

Benedicte Brøgger, Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Bedriftsøkonomisk institutt (BI), Oslo

Postdoktorstipendiat ved BI på prosjekt om verdiskaping og innovasjon i handel. Brøgger har magistergrad og doktorgrad i sosialantropologi fra Universitetet i Oslo. Tema for arbeidene var økonomiske, politiske og kulturelle nettverk blant oversjøiske kinesere i sørøst-Asia.


Hvorfor antropologien utfordrer troen på jernlover i den globale kapitalismen

Den globale kapitalismen er ett av de mest utfordrende politiske og økonomiske fenomen idag, og nettopp derfor bør antropologien bevege seg inn i studier av kapitalistisk praksis. Ikke for å legitimere dem, men for å bidra med etnografi. Så lenge den globale kapitalismen fremstilles som resultat av naturlovlignende krefter, enten i form av ett regime og eller som kaos der den sterkestes rett gjelder, fremstår den som utenfor menneskelig mulighet å påvirke. Antropologien, men sin lavmælte insistering på deltagende observasjon og rik empiri, dokumenterer derimot at den er menneskeskapt. Denne dokumentasjonen roter til det epistemologiske grunnlaget for økonomisk teori, og dette rotet er vel verdt å utforske som kilde til kunnskap om former for makt og muligheter for transformasjon.
 

 

 

Nils Ole Bubandt, Institutt for antropologi, arkæologi og lingvistik, Universitetet i Århus

I am an anthropologist and lecturer at the University of Aarhus.  I have conducted fieldwork in Indonesia off and on since 1991 and like to trace the entanglement of global institutional discourses and local political ontology in a variety of of phenomena: witchcraft, corruption, security, democracy, natural resource management, Christianity, and money.


F
rom Your Enemy's Point of View.  Reflections on Empathy and Power
Empathy has lived an oddly quiet life in anthropology, a discipline that otherwise prides itself on its empathic basis.  If discussed at all, the tendency is to see empathy as a universal human capacity, the ability to take the perspective of a human other and the basis of sociality, understanding, and sympathy. Empathy in other words has the character of being a virtue and is roundly seen as the opposite of antipathy, hate and violence.  In this talk I want to look at the 'sentiments of power' to suggest that empathy, far from being antithetical to violence as most theory has it, may in fact be part of its very production.  As such, empathy needs to be approached as a specific modality of power rather than as a universal human virtue.  I demonstrate this by looking at the forged letters that appeared in the lead-up to many instances of violent conflict in Indonesia in the late twentieth century. These forged letters took the perspective of the ethno-religious other to mimic and represent their evil intentions and were a veritable genre in the politics of provocation in post-New Order Indonesia.  The empathy of these forgeries, I suggest, therefore has a lot to say about power in Indonesia as the country struggled both with its authoritarian past and its place in a neo-liberal world order.

 

 

 

Tord Larsen, Sosialantropologisk institutt, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Trondheim

Larsen har en magistergrad i sosialantropologi fra Universitetet i Oslo (1977) hvor han arbeidet til 1983, ved UiB fra 1983 til 1990 før han kom til NTNU i 1991. Forskningsinteresser spenner fra identitetspolitikk, religionsantropologi og kulturoversettelse til fovaltning av primitivitet som en forståelseskategori og standardiseringsprosesser.


Begrepsdannelse som maktutøvelse. Noen refleksjoner over språkmakt og symbolsk vold

Som følge av debatten etter Orientalismen ble antropologer vâre for alle former for ”symbolsk vold”. Av frykt for å fungere kolonialistisk/nykolonialistisk forsøkte man å unngå beskrivelsesmåter som underla seg den virkeligheten man ville fremstille. Det fantes nok av eksempler på kolonial appropriering av det fremmede i alle vitenskaper (jfr. arbeidene til Bernard Cohn). Men antropologers angst for å fortsette i det samme koloniale sporet ble etter hvert så merkbar at Clifford Geertz diagnostiserte tilstanden som ”epistemologisk hypokondri”, en lidelse med faglig sterilitet som uunngåelig utfall. Diskusjonen om kolonial begreps-imperialisme var en reprise på den filosofiske debatten om erkjennelse som ”reduksjon til det samme” (Levinas, Adorno) som ga subjektet konstituerende allmakt overfor verden. Disse debattene bør ses i sammenheng med hverandre, og innlegget vil drøfte noen sider av dem ved å tematisere analytiske begrepers moralske eller politiske ”underside”. Dernest vil innlegget sette antropologisk begreps- og gjenstandsdannelse i forhold til to av nåtidens dominerende måter å danne gjenstander på. De to hovedmåtene, slik jeg ser det, er a) instrumentalisering ved at helheter deles opp i komponenter som settes i et kausalt forhold til hverandre, b) estetiseringen av verden ved bl.a. branding og design.     Slike former for ”entifisering” (gjenstandsdannelse) er til dels drevet av økonomiske og politiske interesser som mange vil mene ikke kan være sammenfallende med en antropologisk erkjennelsesinteresse. Hvis det er riktig, trenger vi en redegjørelse for antropologiens (relative) uavhengighet av slike former for konseptuell maktutøvelse.

 

 

 

Erling Sandmo, Institutt for Arkeologi, Konservering og Historie, Universitetet i Oslo

Erling Sandmo er førsteamanuensis i eldre historie ved Universitetet i
Oslo. For tiden er han deltaker i prosjektet "Power mis-en-scène", om
opera i eneveldets Europa. Han har tidligere arbeidet med volds- og
rettshistorie og med historisk teori og metode. Han er også frilans
musikkanmelder i NRK P2.


Disiplin og maskerade. Opera som regjering på 1700-tallet

Den svenske Kong Gustav III er ofte blitt mildt latterliggjort for sin
opptatthet av opera: Han skrev tekster, engasjerte komponister og
etablerte en offentlig opera, der han til slutt ble myrdet. Hva skjer
dersom man i stedet ser hans arbeid med opera som en styringsform – som et
forsøk på å kople seg til en moderne diskurs om individualitet, nytelse og
hengivelse? Hva slags rom blir da operasalen – og hvilke maktformer kan vi
finne i og rundt musikken?

 

 

 


Frister :

Påmelding til konferansen og til arbeidsgruppene:

20. april

 





naf2009.uib.no
Updated 29 April, 2009

Norsk antropologisk forening