Norsk antropologisk forenings årskonferanse 2009

 

 

:: Hjem
:: Tema
:: Program
:: Plenumsforelesere
:: Arbeidsgrupper
:: Pubsesjon
:: Påmelding
:: Overnatting
:: Bespisning
:: Kontakt

 

 

 


Tema

Maktens metamorfoser

Ved å velge makt som tema for NAFs konferanse 2009 inviterer vi til å være opptatt av tematikker innenfor det politiske feltet. Lovgiving, forvaltning og politisk virksomhet utgjør et spennende og sammensatt antropologisk studiefelt, fra organisering av helsevesen eller arbeidsliv forøvrig, til studier av politisk retorikk, interetniske relasjoner, bioteknologilov eller komparative studier av relasjoner mellom stat og samfunn. Dette er områder der antropologien yter vesentlige bidrag. Årets konferanse retter seg imidlertid ikke minst inn mot et post-foucaultiansk, utvidet maktbegrep, der makt blir tenkt som allestedsnærværende i så vel samfunn som i menneskers hverdagsliv. Denne maktforståelsen har dannet utgangspunkt for interessante antropologiske studier, men den gjør det også nødvendig for antropologer å stille spørsmål om hvor ’utvidet’ et maktbegrep kan være før det eventuelt mister sin forklaringskraft. I en antropologisk tilnærming til makt vil da også avgrensing og konseptualisering stå sentralt. Å velge makt som tema er dermed også en anledning til kritisk drøfting og klargjøring av selve begrepet.

Maktperspektivets økende aktualitet i antropologien innebærer teoretisk sett en forskyvning fra makt over, som den klassiske weberianske tilnærmingen til makt,  til makt til, som innebærer konseptualisering av makt som en mer elementær og ”allestedsnærværende” kraft. Makt til forutsetter relasjoner og posisjoner som ressurs hvor maktrelasjoner er produktive og til stede overalt i samfunnet. Det innebærer at det antropologiske feltet for studiet av makt blir kraftig utvidet. Noe forenklet kan vi kanskje si at det antropologiske studiet av makt nå har tre teiger å arbeide på: Det historiske, det globale og det hverdagslige.
Selv om den antropologiske interessen for historiske prosesser har vært økende, skiller den seg fra historikerens metodologi og fokus. Antropologens utgangspunkt vil ofteste være fortiden slik den dukker opp og gjøres relevant i forhold til folks nåtidige hverdagsliv. Inspirert blant annet av folk med andre tidsforståelser enn den lineære, vil antropologen være opptatt av hvordan fortiden er en del av et ”her” og et ”nå”. En sammenlignende studie av hvordan samfunn og enkeltpersoner husker eller erindrer,  eller hvordan minner på andre måter gjøres gjeldende, er en avgjørende del av det å forstå et regimes maktgrunnlag.
Det andre sentrale aspektet ved makt i det senmoderne samfunnet har å gjøre med en verdensomspennende økonomisk utvikling som har konsekvenser for små og store samfunn over hele verden. For det enkelte samfunnet innebærer dette at det lokale i stigende grad blir formet og gjennomtrengt av krefter som befinner seg langt unna, og at klasse som aspektet ved samfunn  dermed må forstås i en global kontekst. Kapitalismens utvikling fra ”fordisme” til ”turbokapitalisme”  har forsterket denne tendensen til en slik grad at enkelte argumenterer for at vi har å gjøre med ett system; ett regime. Den stadig mer frittflyende kapitalens veier blir mer og mer uransakelige. Den doble, oppløsende og rekonstituerende dimensjonen ved kapital, har også påvirket studiet av statsformasjoner. Man har pekt på hvordan suverenitetspremisset for staten i seg selv er sentralt, i eksempelvis konkurrerende suverenitetsdannelser og ulike lovregimer innen samme territorium,  eller som innskriving av vold på subjekters kropper som en suveren maktpraksis. En konsekvens av et syn på makten som så gjennomtrengende, er at den også kan studeres overalt. I den senmoderne kapitalismen kan det hevdes at statens makt til å administrere og definere subjektproduksjon har blitt utfordret av multinasjonale korporasjoner, transnasjonale media, NGOer , o.s.v.  Dermed vil hverdagsliv som ungdoms stilutforming, sosialisering, eldreomsorg, hjemmedekorering eller nesten ethvert fenomen kunne fungere som viktige prismer til studiet av maktens mange former.

Det bringer oss over på det tredje området for maktstudier: hverdagspraksiser, som altså kan forståes i lys av og som systematisk forbundet med større nettverk av institusjoner og prosesser på globalt nivå. Men med hverdagsliv sikter vi ikke bare til eksplisitt, lokal sosial organisasjon, men også til hverdagslig i meningen hverdagens habituerte og habituerende orden. Maktens feste i for eksempel folks romlige hverdagspraksiser eller kroppslige uttrykk, får et regimes orden til å fremstå som naturlig. 

En forståelse av makt som makt til bringer nye temaer til maktstudiet. Men ved å forutsette at makt og motstand er uttrykk for det samme, og ved å la kontroll over hjemmedekorering og det å kunne legge ned ti tusen arbeidsplasser med et pennestrøk være sammenlignbare størrelser, kan det også være at en gjør det vanskeligere å identifisere makt. Et vidt maktbegrep tar høyde for maktens ”metamorfosiske” evner, men det kan også bidra med kamuflasjefarge som gjør innsyn i maktens mange former vanskeligere. I denne situasjonen er antropologiens kapasitet til, og tradisjon for å nærme seg makt både som struktur, mening og sosial realitet av uvurderlig betydning.

 

 


Frister :

Påmelding til konferansen og til arbeidsgruppene:

20. april

 





naf2009.uib.no
Updated 2 April, 2009

Norsk antropologisk forening